Jeg liker romaner som setter søkelyset på samfunnsproblemer og gir en stemme til dem som ikke våger å snakke ut selv. Om flere av disse elementene er synlige i Gi meg en sjanse, har jeg oppnådd målet mitt.

En god roman er for meg en roman med flere lag. Et plott, en dypere mening og de mange lagene som ligger midt imellom. Jeg liker romaner som tar seg tid til å skildre relasjoner og følelser på godt og vondt. I korte trekk (romanens øverste lag) handler Gi meg en sjanse om Aina og Even som på hver sin kant går inn i et fast forhold. Vi får et innblikk i Ainas traumer fra fortiden og hvordan hun er påvirket av en vanskelig oppvekst. Helt siden tidlig i tenårene har Aina stått på utsiden av samfunnet.

Parallelt med Aina følger vi også Even og hans turbulente forhold til den vakreste kvinnen han noen gang har møtt. Vi følger Evens usikre trinn inn i forsørgerrollen og hans vilje til å kjempe for et forhold han vet er usunt.

Vi blir også kjent med hovedpersonenes partnere og nære venner. Vennen er viktige støttespillere som skaper lys i en ellers ganske mørk hverdag.

Favoritten min, Ghosty, er et av disse lyspunktene. Hen er en ikke-binær kaktussamler som utover i historien spiller en veldig viktig rolle i livet til en av hovedpersonene.

Da jeg bestemte meg for å skrive Gi meg en sjanse, visste jeg allerede hvordan historien skulle ende. Jeg visste hvilke karakterer jeg ønsket å skape, hva som skulle skje med dem og hvilke følelser og tanker de skulle bære på. Skriveprosessen var en følelsesladet affære fra start til slutt. Jeg håper de mange følelsene smitter over på deg som leser!